torsdag 21. oktober 2010

Generasjon Kane – En sammensatt tekst.

Teksten generasjon Kane handler om hvordan bokserien om Morgan Kane har formet en generasjon med menn. Morgan Kane er da en cowboy og en sikkelig «manne-mann». Selve teksten er utrolig teit. Den mangler helt logiske argumenter. Det eneste som knytter teksten til vår virkelighet er noen få kjente personer, som i forfatterens hode er inspirert av Morgan Kane. Teksten er nok et kåseri, som man ikke helt vet om er ment ironisk eller ikke. Stilen er muntlig. Det er mye overdrivelse i teksten, det er det som gjør den super. Det er også mye info om Morgan Kane, det er sikkert veldig nostalgisk for folk som bokstavelig talt er et halvt århundre gammel.

Teksten klarer heller ikke bygge noe etos. Saken i seg selv er helt bakvendtland, og jeg er ikke overrasket hvis forfatteren bare har møtt disse kjente mennene i drømmene sine. Det er noe patos bruk, men siden man allerede er irritert over både forfatteren og lovprisningen av en cowboy klisjè blir det mer tragisk enn engasjerende. Patosen er først å fremst uttrykkt i utropstegn! Og gjennom personlig engasjement.

Bildene i teksten er nok den mest spennende delen av teksten. Det er til og med fargebilder.
De er runde, som er litt uvanlig. Kanskje skal det symbolisere livets sirkel? Kanskje ikke. Mest sansynlig skal det være siktet på en sniper, allà james bond, eller et shotglass, sett fra bunnen. Noe maskulint i hvertfall, det er slikkelige menn som er målgruppen. Oveskrifeten og den første M'en i teksten er forresten rød, som blod, eller en rød ferarri. Til ingens overraskelse bruker han halve siden på et stort bilde av kjell inger røkke, med bakgrunn, samt en overskrift i størrelse 46.

Personlig syntes jeg det mest overraskende ved teksten er at forfatteren har lest en eneste bok =P

(Ryktene sier derimot at de er veldig tynne, som donald pocketer)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar